Hele Norges togtrafikk ble stanset fordi togledelsen ikke fikk kontakt med nødetatene. Kall meg naiv, men jeg trodde (og håper!) faktisk de har en annen inngang enn oss andre.
Jeg satte nesten kaffen i halsen torsdag ettermiddag.
Telenor hadde igjen problemer med telefontrafikken. Samtaler mellom egne kunder og mot andre operatører feilet sporadisk. Også nødnumrene var berørt.
Det er alvorlig, selvfølgelig. Særlig når vi husker de fire hendelsene fra 2024. Men det var ikke telefonutfallet i seg selv som fikk meg til å sperre opp øynene, i 2026 får de aller fleste av oss kontakt gjennom andre applikasjoner og datanettverk, og sånn sett fikk de fleste familier organisert seg og sitt - og hva som måtte plukkes opp på veien hjem fra jobb fra butikken. Gitt man kom seg hjem, da.
Det var meldingen om at all togtrafikk i Norge ble stanset.
Bane NORs pressekontakt, Olav Nordli, forklarte situasjonen til NTB:
«På grunn av teletrøbbelet får vi ikke kontakt med nødetatene i tilfelle det skulle skje noe. Derfor stoppes togene.» (1)
Hva sa du? Togledelsen fikk ikke kontakt med nødetatene?
Vi snakker om Bane NORs trafikkstyringssentraler. De som overvåker og styrer togtrafikken, håndterer hendelser og har ansvar for at tog kan ferdes trygt på jernbanenettet.
Og la meg være helt tydelig: Bane NOR gjorde selvfølgelig det riktige.
Hvis togledelsen ikke kan kontakte nødetatene ved en ulykke eller annen alvorlig hendelse, kan ikke togene fortsette som normalt. Sikkerheten kommer først, og det skal den gjøre.
Det er ikke beslutningen om å stanse trafikken jeg reagerer på. Det er at situasjonen i det hele tatt oppstod.
Vi må huske på hva slags teknisk infrastruktur Bane NOR faktisk drifter og forvalter. De har sitt eget landsdekkende, lukkede GSM-R-mobilnett og et komplekst samspill av signal- og sikringsanlegg. Enkelte av disse bygger fortsatt på reléteknologi fra 1950-, 60- og 70-tallet. Systemer som krever betydelig teknisk kompetanse, vedlikehold og sikkerhetskontroll for å holde togtrafikken i gang. Og nettopp derfor blir kontrasten så voldsom. (2), (3)
Alt dette for å holde togene trygt i bevegelse. Likevel var problemer med taletrafikken i det offentlige telefonnettet nok til at togledelsen ikke kunne opprettholde nødvendig kontakt med nødetatene. Dermed måtte togtrafikken i hele landet stanses.
Det var ingen meldinger om at jernbanens eget GSM-R-nett hadde kollapset, eller at signalanleggene hadde sviktet. Togtrafikken ble stanset fordi togledelsen ikke kunne opprettholde nødvendig kontakt med nødetatene. Det var akkurat her jeg begynte å lure på hvor det hadde blitt av den røde telefonen.
Kall meg naiv, men jeg trodde den røde telefonen eksisterte
Jeg har oppriktig forestilt meg at landets viktigste operasjonssentraler har en egen måte å kontakte hverandre på.
En direkte forbindelse mellom togledelsen, politiets operasjonssentraler, brannvesenet og AMK. En forbindelse som ikke nødvendigvis er avhengig av det samme offentlige telefonnettet som resten av oss.
En slags rød telefon på skrivebordet.
Ikke bokstavelig talt, selvfølgelig, men ikke langt fra. Selv om det hadde vært litt stilig.
Vi skriver 2026. Den røde telefonen kunne like gjerne vært en dedikert SIP-forbindelse over et lukket IP-nett, med redundante endepunkter og uavhengige transportveier. Eller en egnet integrasjon mot Nødnett. Dette er etablerte teknologier, ikke noe vi trenger å finne opp.
Derfor overrasket det meg at togledelsen tilsynelatende ble rammet av de samme problemene med å nå nødetatene som andre nordmenn opplevde torsdag.
Var togledelsen virkelig avhengig av det vi litt uhøytidelig kan kalle «publikumsveien» inn til nødetatene?
Det vet vi faktisk ikke.
Det kan ha eksistert alternative forbindelser som ikke fungerte, eller som ikke tilfredsstilte kravene til sikker togdrift under hendelsen. Det kan også være andre tekniske eller operative forhold som ennå ikke er kjent.
Men når en feil i det offentlige telefonnettet utløser en landsomfattende togstans, er det rimelig å spørre hvor uavhengig kommunikasjonsveien mellom disse samfunnskritiske funksjonene egentlig er.
Én telefonfeil. Hvor stor regning?
Bane NOR bekreftet rundt klokken 19.30 at kommunikasjonsproblemet var løst, og at togtrafikken kunne gjenopptas. Men da var mye av skaden allerede skjedd.
Det hele fant sted midt i ettermiddagsrushet. Potensielt titusenvis av reisende ble berørt. Noen skulle hjem fra jobb, andre skulle rekke fly, legetimer, møter eller videre forbindelser.
Togene stod, og da trafikken kom i gang igjen, befant togsett seg på andre steder enn rutetabellene forutsatte. Forsinkelsene og innstillingene fortsatte utover kvelden. (1)
Jeg ble sittende og lure på hva denne hendelsen egentlig kostet: Hvor mange drosjerekvisisjoner og utgifter til alternativ transport må Vy, SJ Norge og Go-Ahead håndtere? Hvor mange refusjoner, forsinkelsestimer og tapte avtaler snakker vi om? Og hva med godstrafikken?
Vi kjenner ikke regningen. Men vi snakker om en landsomfattende togstans midt i ettermiddagsrushet, med ringvirkninger lenge etter at telefontrafikken var gjenopprettet.
Og et sted i dette regnestykket ligger kostnaden ved å etablere og drifte uavhengige kommunikasjonsforbindelser mellom samfunnskritiske operasjonssentraler. Med sikkerhetsgodkjenning, redundans og jevnlig testing inkludert.
Jeg skulle gjerne sett de to tallene ved siden av hverandre.
Det interessante er at stansen ikke skyldtes en dokumentert feil i jernbanens eget GSM-R-nett. Togene ble stanset fordi togledelsen ikke kunne være trygg på å få kontakt med nødetatene.
Og da er vi tilbake ved den røde telefonen.
Dette diskuterte vi faktisk i 2024
For nesten to år siden opplevde Norge fire hendelser der problemer hos Telenor rammet nødnumrene.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) undersøkte hendelsene og publiserte 16. desember 2024 en rapport med en temmelig klar konklusjon: Norge burde få flere leverandører av nødnummertjenester. (4)
Bakgrunnen var at nødanrop fra samtlige mobiloperatører hadde en felles avhengighet hos Telenor.
Du kunne være kunde hos Telia eller Ice. Det hjalp ikke nødvendigvis dersom problemet befant seg i den felles tjenesten som formidlet nødanropene videre. (4)
Telenor beskrev selv hvordan sviktende automatisk omruting under hendelsen 13. november 2024 førte til overbelastning, som igjen rammet nødnumrene. (5)
Dette er nettopp den typen felles feilpunkt vi forsøker å eliminere når vi bygger redundant infrastruktur.
Telenor beskrev selv i 2025 hvordan selskapet var valgt av nødetatene til å levere samtalene videre til nødsentralene. (6)
Jeg kjenner ikke den tekniske årsaken til torsdagens utfall. Vi vet heller ikke om den samme komponenten eller feilmekanismen som i 2024 var involvert.
Men det er vanskelig å overse at vi igjen har hatt en alvorlig hendelse som rammet kommunikasjonen med nødetatene.
Denne gangen fikk den også konsekvenser langt utenfor telekomsektoren.
Og da er det naturlig å spørre om vi har kommet langt nok med de strukturelle endringene Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) for snart to år siden.
Kanskje vi trenger den røde telefonen likevel?
En direkte forbindelse mellom samfunnskritiske operasjonssentraler burde ikke være et teknologisk mysterium.
En dedikert SIP-trunk over uavhengige nettforbindelser er én mulighet. Integrasjon mot Nødnett er en annen. Begge forutsetter selvsagt sikkerhetsgodkjenning, avtaler, redundans og jevnlig testing, og sikkert andre kanaler jeg selv er uvitende om eksisteres eller bruker.
For å sette det litt på spissen: Jeg var et øyeblikk fristet til å foreslå en Raspberry Pi med Asterisk som reserveløsning.
Neida. (.. men nesten) Nasjonal beredskap krever selvfølgelig noe mer enn et hobbyprosjekt.
Men det illustrerer poenget. Å etablere alternative taleforbindelser mellom kjente, faste endepunkter er ikke ny teknologi.
Det som virkelig er interessant, er hvordan ansvaret for slike forbindelser er organisert på tvers av samfunnskritiske sektorer.
For ordens skyld: Vi vet ennå ikke om Bane NOR allerede har slike forbindelser, om de sviktet torsdag, eller om de av andre grunner ikke kunne benyttes til å opprettholde trafikken.
Derfor er dette heller ingen kritikk av Bane NORs beslutning om å stanse togene. De valgte sikkerheten, og det skulle bare mangle.
Det jeg håper vi får svar på, er hvorfor det offentlige telefonutfallet fikk denne konsekvensen, og om en mer uavhengig kommunikasjonsvei mellom togledelsen og nødetatene kunne ha forhindret den.
Kall meg naiv, men jeg trodde faktisk den røde telefonen eksisterte.
Kanskje den gjør det også.
Men hvis vi har digitalisert den, koblet den til det ordinære telefonnettet og latt den dele de samme kritiske avhengighetene som alle oss andre, har vi kanskje beholdt telefonen – og mistet hele poenget med at den skulle være rød.